Man må jo ha penger

Etter at jeg flyttet ut hjemmefra og begynte tilværelsen som student, har jeg virkelig erfart at pengene ikke alltid kan strekke til. Og det kan være litt stressende. Mange er heldige og har foreldre som kan støtte dem om man skulle støte på noen økonomiske problemer, men det gjelder langt fra alle. Det finnes en rekke tiltak man potensielt kan gjøre for å få litt bedre råd. En løsning er lån. Man burde ikke ta opp lån i hist og pist, men det hender at man befinner seg på et sted i livet hvor man ikke ser en annen løsning.

Plutselig kan en uforutsett utgift oppstå, og for noen, kanskje særlig studenter, kan det blir problematisk. Da er det jo fint at det finnes muligheter for lån. Men først bør man absolutt lage en nedbetalingsplan! Vi har vel alle hørt om Luksusfellen på TV3. Så ikke bli en av dem som havner der. Om du vil vite mer om forskjellige typer lån, kan du jo ta en titt på http://smslån-direkte.no/sms-lan-norge/

Kjekt å ha korte ventetider

Vi var på en seks ukers ferie i San Fransisco, og tilfeldigvis oppdaget vi at det var billig å fly til Hawai derfra. Så da bestemte vi oss for å ta to uker på Hawai. Jeg fikk nesten ikke sove kvelden før vi skulle dra, for det har alltid vært min store drøm å reise dit. Vi måtte vente på flyplassen for flyet var forsinket, men heldigvis hadde jeg internett så da gikk jeg inn på den populære siden: låne penger, den er så bra! Så ventetiden gikk fort. Jeg er så glad vi dro til Hawai for det er uten tvil det fineste stedet jeg har vært noen gang.

Det var så vakkert der, milelange strender, og det var så mange av dem så det var lett å finne en som vi kunne ha helt for oss selv. Det var nydelig og frodig landskap, med imponerende fosser og vakkert grønnfarget vann.  Vannet var så klart at man kunne se ned til bunnen, også på dypet. Vi snorklet og så masse tropisk fisk i nydelige farger.

Holde meg til det jeg kan

Jeg har nå omsider funnet en ny jobb. Tipper den kommer til å sørge for at lønningsposen fylles, og husleia betales minst frem til jul, kanskje lenger. Etter å forsøkt en ny karriere på taxisentralen, innså jeg at det klokeste jeg kunne gjøre var å holde meg til det jeg kan. Og det jeg kan er lager. Det jeg har oppdaget er at det beste tilbudet til deg som er på utkikk etter jobb, finner du nesten alltid ved å spørre kjenninger. Å lete gjennom annonser er for nerder som har cv på datamaskinen, og blådress is skapet. Nei, en ekte arbeidskar som meg, søker ikke på jobb gjennom de formelle kanalene, han er avhengig av kompisnettverket.

Her om dagen tok jeg noen runder biljard med Kjell på kroa. Hvem tror du jeg skulle treffe på der? Min gamle lagerkollega Gunnar. Han hadde foten i gips, og kjøpte hele gjengen øl med skadeforsikringa. Han hadde nemlig blitt påkjørt av en truck på jobb. Da jeg hørte det, ringte jeg sjefen, gamlefar Korsvold, og ble ansatt på sparket!